Bokmålsordboka
løyve 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et løyve | løyvet | løyveløyver | løyvaløyvene |
Opphav
norrønt leyfi; beslektet med lov (1Betydning og bruk
Eksempel
- be om løyve til å gjøre noe
- løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
Eksempel
- søke om løyve til å drive apotek
- som etterledd i ord som
- drosjeløyve