Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 113 oppslagsord

djup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt djúp; av djup (2

Tyding og bruk

  1. stad der det er langt til botnen;
    stad som ligg djupt
    Døme
    • symje på djupet;
    • somme fiskar lever i djupet
  2. Døme
    • på 100 meters djup
  3. i overført tyding: det inste av noko
    Døme
    • i djupet av sjela

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

  1. som rekk langt nedetter eller innetter;
    som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
    Døme
    • eit djupt vatn;
    • sjøen er 80 famnar djup;
    • ein djup dal;
    • eit djupt sår
    • brukt som adverb
      • grave djupt;
      • skipet ligg djupt i sjøen
  2. i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
    Døme
    • familien er i djup sorg;
    • noko ein må ta på djupaste alvor;
    • historia gjorde eit djupt inntrykk
    • brukt som adverb
      • ser kvarandre djupt inn i auga;
      • orda såra henne djupt;
      • vere djupt religiøs
  3. som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • ei djup røyst
  4. Døme
    • djupt mørker
    • brukt som adverb
      • djupt blå
  5. vanskeleg (å fatte);
    løynd, underliggjande
    Døme
    • eit djupt blikk;
    • eit djupt svar;
    • den gåta er for djup for meg;
    • ha ei djupare meining
  6. Døme
    • gå i djupe tankar;
    • vere ein djup natur

Faste uttrykk

  • på djupt vatn
    ta ein sjanse, risiko
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det

djupe

djupa

verb

Faste uttrykk

  • djupe ut
    gjere djup(are), meir inngåande; forklare nøyare;
    utdjupe
    • selskapet skal djupe ut ei alternativ lei

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, summande lyd;
    Døme
    • bjørnen brummar og brumlar;
    • motoren brumma
  2. gje uttrykk for misnøye
    Døme
    • han brumma strengt

brumle

brumla

verb

Opphav

av tysk brummeln, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, surrande eller burande lyd
    Døme
    • humla brumla
  2. Døme
    • han brumlar og kjeftar

lon

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lón; samanheng med logn (2

Tyding og bruk

lang, djup høl

alt 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin; av altus ‘høg’, opphavleg om høg mannsrøyst

Tyding og bruk

  1. djup kvinne- eller barnerøyst
  2. songar(inne) med alt (1, 1)
    Døme
    • altar og sopranar
  3. djupaste kvinne- eller barnerøyst i korsats
  4. parti for alt (1, 1) i ein komposisjon
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som ein alt (1, 1)

djupdykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dykking til djup som er større enn 20 m
    Døme
    • undervassveising og djupdykking i Nordsjøen
  2. i overført tyding: det å fordjupe seg i noko
    Døme
    • journalisten dreiv med djupdykking i tekstane

issoleie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgfjellsplante med tjukke, blanke, oppflika blad, og store, kvite blomstrar, som i løpet av blomstringa skiftar farge til djup raud;
Ranunculus glacialis

mosegrøn

adjektiv

Tyding og bruk

djup gulgrøn
Døme
  • mosegrøne steinar;
  • ei mosegrøn bukse