Avansert søk

4209 treff

Bokmålsordboka 4205 oppslagsord

ikke

adverb

Opphav

norrønt ekki

Betydning og bruk

  1. brukt for å benekte innholdet i en setning
    Eksempel
    • han kjører ikke bil;
    • hun snakker ikke sant;
    • du skremmer ikke oss;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • ikke si noe!
    • ikke vet jeg hvorfor hun har reist sin vei;
    • hvorfor ikke det?
    • brukt i undersetning
      • han sa at han ikke likte filmen;
      • hun beklaget seg over at hun ikke fikk sove;
      • det var noe som ikke var riktig
  2. brukt i spørresetning der en venter et bekreftende svar
    Eksempel
    • er han ikke fin?
    • var det ikke veldig vondt?
  3. brukt for å uttrykke spørrende eller tvilende betydning
    Eksempel
    • du går vel ikke og mistenker meg?
    • hvilke følger kan ikke dette få;
    • du skulle vel ikke ha en tier å låne meg?
  4. brukt i utbrudd der det nektende utsagnet har positiv betydning
    Eksempel
    • sannelig er det ikke Per!
    • hvor deilig var det ikke å få oppleve dette
  5. brukt for å gi et enkelt ord eller ledd nektende betydning
    Eksempel
    • jeg liker kaffe, men ikke te;
    • ikke en lyd hørte vi;
    • ikke alt var like bra;
    • ikke noen skulle vite det
  6. brukt sammen med adjektiv som betegner dårlig kvalitet, lav grad eller lignende, for å uttrykke motsatt betydning
    Eksempel
    • den jenta er ikke dum;
    • det var ikke dårlig;
    • den fisken var ikke liten

Faste uttrykk

  • ikke det jeg vet
    brukt for å svare benektende, men med forbehold
    • er hun gift? Ikke det jeg vet
  • ikke for det
    brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning
    • jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
  • ikke for å …
    brukt for å imøtegå en mulig innvending
    • ikke for å skryte, men jeg er en god sjåfør
  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?

frilanser, frilans 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk freelance ‘fri lanse’, opprinnelig om en ridder eller leiesoldat som tjente den som betalte best

Betydning og bruk

person (for eksempel journalist, skuespiller, fotograf) som ikke er fast tilknyttet noen virksomhet, men tar oppdrag på fri basis
Eksempel
  • arbeide som frilanser i en lokalavis;
  • frilansere som går fra oppdrag til oppdrag

frifinne

verb

Opphav

av finne (4 med betydning ‘dømme, mene’

Betydning og bruk

dømme noen ikke skyldig;
frikjenne
Eksempel
  • den tiltalte ble frifunnet

frikort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kort som gir fri adgang
    Eksempel
    • få frikort til en fritidsaktivitet
  2. skattekort for lønnstaker som ikke skal ha skattetrekk

frilans 2

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er fast tilknyttet noen virksomhet;
Eksempel
  • frilans skuespillere;
  • arbeide som frilans fotograf
  • brukt som adverb
    • arbeide frilans

slå feil

Betydning og bruk

mislykkes, slå klikk;
ikke holde stikk;
Se: f
Eksempel
  • det slår aldri feil

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av myggstukket
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    • la seg narre
      • de bet på spøken
    • ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

fremmedspråklig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som snakker et språk som ikke er majoritetens morsmål
    Eksempel
    • fremmedspråklige elever
  2. som er eller foregår på et språk som ikke er majoritetens morsmål
    Eksempel
    • fremmedspråklig litteratur;
    • fremmedspråklige filmer

fremmedkapital

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av et foretaks kapital som ikke er eiernes;
til forskjell fra egenkapital

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Tyding og bruk

  1. øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
    Døme
    • ho fekk ein skade i det eine beinet;
    • gjere skade på seg sjølv;
    • stormen gjorde stor skade
  2. feil, mangel
    Døme
    • reparere skaden
  3. mein, tap
    Døme
    • betale skaden;
    • vere til skade for heile bygda
  4. lei mangel, skort;
    Døme
    • det var skade

Faste uttrykk

  • av skade blir ein klok
    ein lærer av dårlege erfaringar
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • kome i skade for
    vere så uheldig
    • han kom i skade for å formidle faktafeil
  • kome til skade
    bli skadd
    • vikingskipa må sikrast slik at dei ikke kjem til skade
  • ta skade
    bli skadd
    • treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem;
    • potetene tok skade av frosten
  • ta skade på
    få øydelagd
    • ho har ikkje teke skade på sinnet

samrå, samråde

samråda

verb

Opphav

jamfør (6

Tyding og bruk

Døme
  • dei samrådde seg med ordføraren;
  • samrå om framtida til bygda

Faste uttrykk

  • vere samrådde om
    vere samde om
    • dei er ikke heilt samrådde om kva dei skal gjere

kome til skade

Tyding og bruk

bli skadd;
Sjå: s
Døme
  • vikingskipa må sikrast slik at dei ikke kjem til skade

kva veg vinden blæs

Tyding og bruk

korleis ei sak utviklar seg;
Sjå: b, s, v
Døme
  • det er ikke godt å seie kva veg vinden blæs;
  • det spørst kva veg vinden blæs;
  • han såg kva veg vinden bles