Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
vrante
1
I
vranta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
vri på orda
;
vere vrang
;
krangle
Artikkelside
vranten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
dansk
‘gretten’
;
av
vrante
(
1
I)
Tyding og bruk
sta
,
trassig
,
tverr
;
vanskeleg
,
rang
(
2
II)
;
vrien
Døme
ein vranten kar
;
ein vranten gamp
;
ein vranten kubbe
–
som er vanskeleg å kløyve
;
steinen er vranten å velte
Artikkelside
vrant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nederlandsk
,
frisisk
wrant
‘gretten person’
;
av
vrante
(
1
I)
og
vranten
Tyding og bruk
person som prøver å vri på noko som er sagt
;
rangpeis
,
tverrkrok
Artikkelside