Avansert søk

2943 treff

Nynorskordboka 2943 oppslagsord

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Tyding og bruk

  1. daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner hos tre, buskar og lyng
    Døme
    • furua er laus i veden
  2. kappa og kløyvd trevirke nytta til brensel
    Døme
    • ein famn ved;
    • fyre med ved;
    • hogge ved;
    • dei har saga all veden
  3. brukt som etterledd i samansetningar: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bere ved til bålet
    handle eller ytre seg på ein måte som aukar konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • heil ved
    1. massivt tre
      • ei list av heil ved
    2. heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
      • slike folk er heil ved
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør på (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle

vede

veda

verb
kløyvd infinitiv: veda

Opphav

norrønt viða

Tyding og bruk

sanke ved;
hente heim ved til brensel
Døme
  • vere i skogen og vede

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling med bilete av Astrup, Backer, Kielland, Thaulow med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Sigrid Undset, Henrik Ibsen, Amalie Skram og fleire

ile 4

ila

verb

Opphav

truleg av igle (3

Tyding og bruk

bli kvalm, kjenne avsmak
Døme
  • ile berre ved tanken

ilk, ilke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ilki; av il (2

Tyding og bruk

  1. muskel på undersida av foten ved rota av stortåa
  2. træl under foten

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: grava

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    1. bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    2. finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    1. fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    2. trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    1. lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    2. i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    1. få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    2. lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    for det meste;
    til saman;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og heile var festivalen ein suksess
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

skote 2

skota

verb
kløyvd infinitiv: skota

Opphav

av skote (1

Tyding og bruk

  1. ro ved å skuve årene frå seg, slik at båten går den vegen andletet vender;
  2. stake ein båt fram med ei skote (1, 1)

hamle 2

hamla

verb

Opphav

norrønt hamla; av hamle (1

Tyding og bruk

  1. ro framover ved å sitje med andletet vendt mot framstamnen og føre armane frå seg når åreblada er i vatnet
  2. ro baklengs, drive båten attover utan å snu han;