Avansert søk

1659 treff

Nynorskordboka 1659 oppslagsord

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år

varte

varta

verb

Opphav

frå tysk ‘passe, stelle’

Faste uttrykk

  • varte opp
    • servere (1)
      • varte opp ved bordet
    • stå til teneste for;
      hjelpe, assistere
      • han blir varta opp av sjukepleiarar
  • varte opp med
    by på;
    yte
    • ungdomslaget varta opp med ein ny revy

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • eg vert att etter møtet;
    • dei vart med på turen
  2. jamfør vertande
    Døme
    • verte 50 år;
    • verte snikkar;
    • det vert nok noko stort av han;
    • han er vorten stor
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. brukt som hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
    • med vare hender
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få auge på
    • dei vart var at det kom nokon
  • vere var om seg
    akte seg vel

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; jamfør vere (3

Tyding og bruk

det å vere på ein stad;
Døme
  • det vart ei lang vere

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringte telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
    Døme
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • kvar har du vært så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • det er så si sak;
    • i så fall;
    • i så måte;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge

spakne

spakna

verb

Tyding og bruk

  1. bli spak eller spakare;
    bli meir fredeleg eller lempeleg
    Døme
    • dei spakna da det vart alvor
  2. om vêr: avta i styrke;
    gje seg;
    Døme
    • vinden spakna