Nynorskordboka
varte
varta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vartaå varte | vartar | varta | har varta | vart!varta!varte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| varta + substantiv | varta + substantiv | den/det varta + substantiv | varta + substantiv | vartande |
Opphav
frå tysk ‘passe, stelle’Faste uttrykk
- varte opp
- servere (1)
- varte opp ved bordet
- stå til teneste for;
hjelpe, assistere- han blir varta opp av sjukepleiarar
- varte opp medby på;
yte- ungdomslaget varta opp med ein ny revy