Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vanry

substantiv inkjekjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

dårleg omdømme;
Døme
  • heile næringa er komen i vanry

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase eller strøyme nedover utan styring
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • elva styrta utfor stupet;
    • tårnet styrta saman
  2. få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
    tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga;
    • styrte noko i avgrunnen
  3. drikke noko raskt
    Døme
    • styrte ned eit glas vatn;
    • han styrta ein øl
  4. flytte seg i høg fart;
    Døme
    • han styrtar på dør
  5. i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
    Døme
    • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  6. i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Døme
    • styrte regjeringa;
    • svindlaren styrta dei alle i ulykka
  7. kollapse eller døy;
    Døme
    • kua styrta på båsen;
    • han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata

van-

prefiks

Opphav

norrønt van-, av vanr ‘som manglar’; samanheng med vante (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt for å vise at noko manglar eller er dårleg;
i ord som vanry, vanstelt og vantrivast

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i ein situasjon med dårleg omdømme;
    i vanry
    • kome i miskreditt hos nokon;
    • kritikken endar i miskreditt

i miskreditt

Tyding og bruk

i ein situasjon med dårleg omdømme;
i vanry;
Døme
  • kome i miskreditt hos nokon;
  • kritikken endar i miskreditt

diskreditt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

diskreditere

diskreditera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

vekkje mistru mot, så tvil om;
føre i vanry
Døme
  • diskreditere ein person