Nynorskordboka
diskreditere
diskreditera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å diskrediteraå diskreditere | diskrediterer | diskrediterte | har diskreditert | diskrediter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| diskreditert + substantiv | diskreditert + substantiv | den/det diskrediterte + substantiv | diskrediterte + substantiv | diskrediterande |
Opphav
gjennom fransk; frå latinTyding og bruk
vekkje mistru mot, så tvil om;
føre i vanry
Døme
- diskreditere ein person