Nynorskordboka
vantrivast
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å vantrivast | vantrivst | vantreivst | har vantrivest |
Opphav
av van-Tyding og bruk
trivast dårleg;
like seg ille på ein stad
Døme
- potetene vantrivst i for våt jord;
- vantrivast i byen