Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
uteksaminere
uteksaminera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje avsluttande eksamen, utdanne ferdig
Døme
skulen uteksaminerer 50 teknikarar kvart år
;
bli uteksaminert frå ein høgskule
Artikkelside
eksaminere
eksaminera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘granske’
Tyding og bruk
stille spørsmål eller gje oppgåver ved munnleg eller praktisk
eksamen
;
prøve
(
2
II
, 1)
Døme
eksaminere nokon i norsk
spørje ut nøye
;
forhøyre
Døme
han vart eksaminert om alt han hadde gjort
;
forsvararane eksaminerte henne grundig
Artikkelside
spørje
spørja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spyrja
;
av
spor
(
1
I)
Tyding og bruk
vende seg til for å få svar på noko
;
frege, forhøyre (seg)
Døme
«kjem du snart heim?» spurde mora
;
spørje etter noko(n)
;
spørje faren om lov
;
du spør og grev om alle ting
i retorisk spørsmål, som framheving
spør om eg vart glad!
eksaminere
bli spurd om 1814
;
om 30 år er det ingen som spør kven du var
–
ingen som bryr seg om
;
få spurt opp nokon
;
spørje nokon til råds
;
spørje nokon ut om noko(n)
;
spørje seg for, fram, føre
;
spørje seg fri frå skulen
i
presens partisipp
: som uttrykkjer spørsmål
eit spørjande blikk
;
ei spørjande hovudsetning
;
spørjande pronomen
;
sjå spørjande på nokon
få vite, høyre om
;
frette
Døme
spørje nytt
;
ho vart aldri spurd meir
–
ingen høyrde noko meir til henne
Faste uttrykk
spørje seg sjølv
fundere på sjølv
;
grunde på
eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
Artikkelside
høyre
høyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heyra
Tyding og bruk
oppfatte lyd
;
sanse med høyrsla
Døme
høyre dårleg
;
høyre ein lyd
;
høyre ein stemme
;
høyre naboen kome
;
høyre kva ein seier
få vite, bli fortalt
;
frette, røyne
Døme
høyre
nytt
;
eg
høyrer
du har kjøpt bil
;
har du høyrt maken!
der kan du høyre
;
eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd
;
lytte
(2)
Døme
høyre på radio
;
høyre på musikk
;
sitje og høyre på ei historie
;
høyr kva eg seier!
nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
når skal de høyre?
eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut
;
eksaminere
Døme
bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka
;
jamfør
høyring
Døme
høyre båe partar i rettssaka
;
mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga
Faste uttrykk
høyre etter
lyde etter
;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av
;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon
;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til
;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med
;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har eg aldri høyrt om
;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap
;
passe saman
høyre saman med nokon
;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
vere ått av
;
vere del av, bli rekna med til
;
tilhøyre
brødet høyrer til måltidet
;
det høyrer framtida til
;
det høyrer til alderen
passe inn, i hop
ha ein stad å høyre til
;
eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
forhøyre
forhøyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av
;
spørje ut, eksaminere
Døme
forhøyre
ein mistenkt
Faste uttrykk
forhøyre seg
spørje seg for
;
skaffe seg greie på
forhøyre seg om kva tid toget går
Artikkelside
eksaminasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
eksaminere
eller bli eksaminert
;
utspørjing
Døme
munnleg eksaminasjon
;
eksaminasjon av vitne
Artikkelside
overhøyre
overhøyra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
überhören
;
i tydinga ‘kome til å høyre’ av
engelsk
overhear
Tyding og bruk
låst som ein ikkje høyrer
;
ikkje høyre
Døme
overhøyre
skrytet hennar
kome til å høyre
Døme
overhøyre
ei samtale
spørje nokon ut med tanke på å finne ut kva kunnskap hen har
;
forhøyre, eksaminere
Døme
presten overhøyrde konfirmantane
Artikkelside