Nynorskordboka
overhøyre
overhøyra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å overhøyraå overhøyre | overhøyrer | overhøyrde | har overhøyrt | overhøyr! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
overhøyrd + substantiv | overhøyrt + substantiv | den/det overhøyrde + substantiv | overhøyrde + substantiv | overhøyrande |
Opphav
jamfør tysk überhören; i tydinga ‘kome til å høyre’ av engelsk overhearTyding og bruk
- låst som ein ikkje høyrer;ikkje høyre
Døme
- overhøyre skrytet hennar
- kome til å høyre
Døme
- overhøyre ei samtale
- spørje nokon ut med tanke på å finne ut kva kunnskap hen har;forhøyre, eksaminere
Døme
- presten overhøyrde konfirmantane