Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Nynorskordboka
27
oppslagsord
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tyte
(
3
III)
;
tyte
(
2
II)
og
tytebær
Tyding og bruk
røyr eller anna framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
tuten på kaffekanna
;
vatnet kom ut tuten
som etterledd i ord som
flasketut
trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon
eller liknande
Artikkelside
tut
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tute
(
2
II)
Tyding og bruk
lyd frå instrument, varslingsapparat
eller liknande
Døme
høyre tutet frå bilen
;
blåse to tut i hornet
hyl
,
skrik
eller
ul
(
2
II)
frå dyr eller menneske
Døme
høyre tutet frå ulvane
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
lage lange, høge lydar
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
2
II)
Døme
ugla tuta
;
hundane tutar
;
vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument
eller liknande
Døme
tute i hornet
;
bilisten tutar på syklisten
;
toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
(
2
II)
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med
;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside
ul
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ule
(
2
II)
;
lyd når noko eller nokon uler
;
hyl
,
tut
(
2
II
, 2)
Døme
ulet frå vinden
;
setje i eit ul
Artikkelside
tut og køyr
Tyding og bruk
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
;
Sjå:
tute
Døme
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
Artikkelside
tutøygd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
Tyding og bruk
som har framståande auge
Artikkelside
tutt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
tuttr
‘lubben unge’
;
samanheng
med
tut
(
1
I)
Tyding og bruk
noko som stikk fram
;
spiss ende
;
snipp, topp
kjegleforma papirpose
;
kremmarhus
(1)
narresmokk
Artikkelside
tutekanne
,
tutkanne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kanne
(
1
I
, 1)
med
tut
(
1
I
, 1)
Artikkelside
fløyt
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fløyte
(
5
V)
Tyding og bruk
fløytande lyd, tut eller pip
Døme
eit fløyt frå eit skip
Artikkelside
tot
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
i avlydshøve til
I tut
Tyding og bruk
kjeft
, munn(ing)
Døme
hald totet ditt!
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100