Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
31 treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

trøye 2

trøya

verb

Opphav

norrønt þreyja; samanheng med trå (1

Tyding og bruk

  1. få (tida) til å gå (med noko interessant), fylle, fordrive
    Døme
    • trøye tida med lesing
  2. underhalde, more, leike (med)
    Døme
    • trøye gjestene;
    • trøye seg med lesing;
    • ungane trøyer seg godt saman
  3. Døme
    • eg kan ikkje trøye (meg) der
Artikkelside

trøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt treyja, frå lågtysk; truleg frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. kledeplagg til overkroppen (anten til å ha inst, mellomst eller ytst)
    Døme
    • ta på seg bukse og trøye
  2. stutt ytterjakke som rekk til livet; til skilnad frå til dømes frakk (1

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
Artikkelside

landslagstrøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøye brukt av deltakarane på eit landslag (1)
Døme
  • han har fleire gode kampar i landslagstrøya

Faste uttrykk

  • aksle landslagstrøya
    vere på landslaget
Artikkelside

tverrstripete

adjektiv

Tyding og bruk

som har (eller lagar) striper på tvers
Døme
  • tverrstripete trøye

Faste uttrykk

  • tverrstripete muskulatur
    muskulatur med tydelege fibrar;
    til skilnad frå glatt muskulatur
Artikkelside

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, fullføre, slutte
    Døme
    • trøyte (med) åkeren, arbeidet
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. sitje hos nokon som ligg på det siste
    Døme
    • trøyte den sjuke
  4. halde ut;
    Døme
    • trøyte både godt og vondt
  5. Døme
    • trøyte tida, dagen med lesing
  6. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  7. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte av
    avslutte
  • trøyte seg
    røyne seg
  • trøyte ut
    gjere sliten, trøytte ut
Artikkelside

jakke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lågtysk; frå fransk jaque ‘stutt trøye til å trekkje over eit panser’

Tyding og bruk

langerma klesplagg til overkroppen, med lukking på framsida, til å ha utanpå skjorte, bluse eller genser
Døme
  • gå i bukse og jakke;
  • ho hadde på seg ei raud jakke

Faste uttrykk

  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
Artikkelside

tynnsliten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er slite tynn (av bruk)
    Døme
    • ei tynnsliten trøye;
    • tynnslitne skosolar
  2. i overført tyding: som er vorten mindre eller dårlegare som følgje av pårøyningar;
    redusert, svak
    Døme
    • tynnsliten tillit;
    • tynnslitne nervar
Artikkelside

undertrøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøye som ein har nærast kroppen, under eit anna plagg
Artikkelside

stuttrøye, stutt-trøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøye (1, 2) som berre rekk ned til livet
Døme
  • bunad med knebrok, vest og stuttrøye
Artikkelside

knepping 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei trøye med knepping framme
Artikkelside
Side 1 av 4