Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
43 treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
tide
tida
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tid
(
1
I)
og
tid
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere drektig
om fisk:
gyte
(
2
II)
Faste uttrykk
tide seg
bli med foster
kua ville ikkje tide seg
Artikkelside
tid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíðr
‘sedvanleg’
Tyding og bruk
som går føre seg ofte
;
mest som førsteledd i
samansetningar
eller
i
superlativ
:
Døme
det tordnar tidast og hardast i tropane
som
adverb
;
jamfør
tidt
folk gløymer tidast dette
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
kundane var høgt på strå
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
tutle
2
II
tutla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusse
(
3
III)
Tyding og bruk
ikkje tenkje klart
;
røre
(
2
II
, 6)
, rote
Døme
ho er gammal no, og tutlar mykje
gå sakte, smått og stilt
;
tasse
(
2
II)
,
subbe
(
2
II
, 1)
;
tusle
(1)
Døme
tutle
av garde
;
morfar tutlar ned til butikken
;
det er på tide å tutle seg heim att
arbeide seint og smått
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
;
tusle
(2)
Døme
tutle rundt på kjøkenet
Artikkelside
i tide
Tyding og bruk
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
;
Sjå:
tid
Døme
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
Artikkelside
på tide
Tyding og bruk
Sjå:
tid
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
Døme
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høg tid
Døme
no var det sanneleg på tide at du kom heim
Artikkelside
tide seg
Tyding og bruk
bli med foster
;
Sjå:
tide
Døme
kua ville ikkje tide seg
Artikkelside
på høg tid
Tyding og bruk
i siste liten
;
på tide
(2)
;
Sjå:
høg
,
tid
Døme
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
fenomen, hendingar eller tilstandar i ein
irreversibel
prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år
eller liknande
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
arbeidet trekte ut i tid
;
dei hadde inga tid å miste
;
tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer
;
tidsrom
Døme
vi har dårleg tid
;
har de tid til ein prat?
behandlinga tek kort tid
;
du har nok tid på deg til å rekke det
;
vi har inga tid å kaste bort
;
han tok seg god tid på oppgåva
;
eg kan ikkje ta meg tid til ein pause
;
kan du ta tida på meg?
ho har ei sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
kontortid
vinnartid
tidspunkt
,
augeblink
(2)
Døme
vi er fødde på same tid
;
tida er inne for å flytte
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
mi tid skal kome
;
alt til si tid
;
han måtte slutte før tida
som etterledd i ord som
besøkstid
leggjetid
tidsalder
,
epoke
Døme
i atten hundre og den tid
;
opp gjennom tidene
;
dei fann spor etter svunne tider
;
bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider
;
det var tider det!
i tider som desse må vi stå saman
;
det er tronge tider
;
det går mot betre tider
;
han er den største olympiaren gjennom tidene
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
som etterledd i ord som
soltid
sommartid
vintertid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt
;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida
;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
fordrive tida
få tida til å gå
;
underhalde seg
fordrive tida med lesing
;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt
;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna
;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig
;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida
;
de må vurdere tiltaka heile tida
;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste
eller
rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida
;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide
;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida
;
etter kvart
;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart
;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
;
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom
;
av og til
;
iblant
(2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar
;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid
;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk
til dømes
under eit løp eller på ei oppgåve
;
utføre
tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke
;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst
;
la vere å forsere
;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet
;
starten av historia
;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800
;
nyare tid
(1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider
;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta
;
heile tida,
støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100