Avansert søk

73 treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting

styreform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måten ei styresmakt styrer på;
politisk system
Døme
  • landet har ei demokratisk styreform;
  • enkelte kommuner er styrt etter ei parlamentarisk styreform

styre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stýri

Tyding og bruk

  1. innretning til å føre eit framkomstmiddel i ynskt retning med
    Døme
    • syklisten vart kasta over styret
  2. det å styre;
    leiing, makt
    Døme
    • kongen sat med styret i landet i 20 år;
    • ha demokratisk styre
  3. måte å styre på
    Døme
    • det strenge styret til keisaren
  4. nemnd eller komité som styrer noko
    Døme
    • styret for eit lag;
    • sitje i styret

Faste uttrykk

  • styre og stell
    1. offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    2. arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

styrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som styrer eller administrerer noko
Døme
  • styraren leier rådsmøta

styresmann

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt stýrismaðr

Tyding og bruk

  1. person som styrer og rår;
  2. om eldre forhold: leiar på skip i leidang (1);

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

edderkopp

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk edder ‘eiter’ og kop ‘noko tjukt, oppsvulma’

Tyding og bruk

  1. leddyr av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring;
    Døme
    • ha angst for edderkoppar;
    • bli biten av ein giftig edderkopp
  2. i overført tyding: nokon som styrer eit nettverk av andre menneske i det skjulte
    Døme
    • ho er sjølve edderkoppen i systemet;
    • han var edderkoppen i eit internasjonalt terrornettverk

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
    • da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
    • dei gav kunstnaren frie taumar
  • gje taum
    gje råderett
    • det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
    • det blir næringsministeren som skal halde i taumane
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
    • dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige

sleid, sleide

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk slide ‘noko som glir eller kan skuvast’

Tyding og bruk

  1. maskindel som opnar og stengjer for inn- og utstrøyming i ein sylinder i til dømes ein dampmaskin, ein regulator eller eit trykkluftverktøy
  2. maskindel som styrer ei glidande rørsle langs ei skinne;

stortingspresident

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste leiar i Stortinget som styrer ordskiftet i plenum;