Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt, spalte særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

    • splitte (opp) noko;
    • vedtaket splitta partiet;
    • bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
    • politiet splitta demonstrantane
  1. i perfektum partisipp:
    • eit splitta folkinnbyrdes usamde
    • splitta sinndisharmonisk sinn; schizofreni

glipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør glipe (2

Tyding og bruk

lang, smal opning;
spalte, sprekk, splitt;
Døme
  • ei glipe mellom fjølene

glip

substantiv hankjønn

Opphav

av glipe (2

Tyding og bruk

  1. lang, smal opning;
    spalte, sprekk, splitt;
    Døme
    • kald vind sneik seg inn i glipen mellom jakka og skjerfet
  2. håv eller ruse brukt til å fange småfisk

vimpel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; eigenleg same opphav som norrønt vimpill ‘hovudduk’

Tyding og bruk

smalt, trekanta eller bandforma flagg (med splitt)
Døme
  • orlogsvimpel

sprotte

substantiv hokjønn

Opphav

av sprette (2

Tyding og bruk

  1. opning i klede;

splittnagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

splittflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

statsflagg med splitt (1) og tunge (1, 3), til skilnad frå handelsflagg

smekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. lite slag;
    Døme
    • få ein smekk over fingrane
  2. klaff, splitt på ei bukse
    Døme
    • gå med smekken open

sliss, slisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Schlitz(e)

Tyding og bruk