Avansert søk

173 treff

Nynorskordboka 173 oppslagsord

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  3. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    1. tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    2. løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel

skrift 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som skrift (1

Tyding og bruk

skrive eller prenta innlegg;
Døme
  • skrifter i samling;
  • Aasens skrifter

skrifte 2

skrifta

verb

Opphav

norrønt skripta

Tyding og bruk

  1. vedkjenne syndene sine for ein prest
  2. Døme
    • skrifte noko for foreldra
  3. refse åndeleg;
    gje ei skrape

utydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er vanskeleg å oppfatte, tolke eller tyde fullt ut;
Døme
  • utydeleg skrift;
  • ein utydeleg bodskap;
  • gje utydelege kommandoar;
  • leiinga har vore altfor utydeleg på dette punktet;
  • minna blir meir og meir utydelege med tida;
  • høyre utydelege røyster
  • brukt som adverb:
    • snakke utydeleg

utviska

adjektiv

Opphav

jamfør viske

Tyding og bruk

  1. som er viska ut
    Døme
    • utviska skrift
  2. som er fjerna eller gjord utydeleg;
    Døme
    • skilnadene er utviska;
    • utviska konturar

skrifta på veggen

Tyding og bruk

(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
Sjå: skrift, vegg

veggskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

ord, teikning og liknande som er skrivne eller rissa inn på ei hard overflate, særleg på ein vegg;

tydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lett å tyde (2, 1);
    motsett utydeleg
    Døme
    • ha tydeleg skrift;
    • ei tydeleg framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke tydeleg
  2. lett å skilje ut;
    Døme
    • tydelege grenser;
    • ein tydeleg auke i trafikken;
    • gje tydelege signal;
    • vi må gjere tydelegare prioriteringar;
    • dialekten er det tydelegaste teiknet på kor ein kjem frå
    • brukt som adverb:
      • hugse noko tydeleg;
      • eg tykte så tydeleg at dei gjekk;
      • det er tydeleg sant;
      • ho vart tydeleg rørt

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

trykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter tysk Druck

Tyding og bruk

trykt skrift;
trykte bokstavar
Døme
  • artikkelen finst på trykk;
  • lese gotisk trykk