Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
212 treff
Nynorskordboka
212
oppslagsord
rein
1
I
,
reine
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rein
(
a
)
Tyding og bruk
grasgrodd strimmel
eller
grasbakke i kanten av ein åker
langstrekt voll av jord eller grus
Artikkelside
rein
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
gråbrunt hjortedyr med breie klauver og stort, greina gevir
;
Rangifer tarandus
;
jamfør
svalbardrein
,
tamrein
og
villrein
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
rein, frisk luft
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
rine
rina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrína
Tyding og bruk
kvine
(1)
,
skrike
(
2
II
, 2)
Døme
rine som ein gris
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
gisse
2
II
gissa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gjete
(
2
II)
Tyding og bruk
kome med ei meining ut frå sannsyn
eller
tru
eller
rein slump
;
gjette
,
tippe
(
4
IV
, 1)
Døme
gisse gåter
;
han gissa seg fram til svaret
;
kan du gisse kven det er?
Artikkelside
nyslegen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyleg er
slegen
eller kutta
;
nyslått
(1)
Døme
nyslege gras
som nyleg er vorten eller utnemnd til noko
;
nybakt
(2)
;
nyslått
(2)
Døme
ein
nyslegen
riddar av St. Olav
;
den nyslegne doktoren heldt tale
som nyleg er
mynta
(
2
II)
eller
prega
;
nyslått
(3)
Døme
ein
nyslegen
femøring
Faste uttrykk
som ein nyslegen toskilling
som er skinande, rein og blank
skallen hans var som ein nyslegen toskilling
Artikkelside
reinkorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rein
(
3
III)
Tyding og bruk
bygg
(
1
I)
;
jamfør
blandkorn
Artikkelside
bukk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bukkr
Tyding og bruk
hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
som etterledd i ord som
geitebukk
reinsbukk
råbukk
sauebukk
brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
til dømes
jålebukk
stabukk
tullbukk
innretning som står på bein (og som kan minne om ein
bukk
(
1
I
, 1)
)
Døme
bordplata låg på bukkar
;
køyre bilen opp på bukken
som etterledd i ord som
sagbukk
sperrebukk
gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Døme
kasse, hest og bukk
;
ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
fremste slede i
geitdoning
brukt som etterledd i namn på visse biller
til dømes
husbukk
trebukk
Faste uttrykk
hoppe bukk
hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
gutane hoppar bukk
hoppe bukk over
ikkje ta omsyn til
;
utelate
dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside
beite
4
IV
beita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beita
‘få til å bite’
Tyding og bruk
om dyr: ete gras
eller
anna grøde på rot
Døme
rein som beiter i fjellet
la husdyr
beite
(
4
IV
, 1)
Døme
beite kyrne heime
nytte til
beite
(
3
III
, 2)
Døme
beite enga
samle
beit
(
1
I)
få fisk til å
bite
(3)
få noko kvast til å
bite
(4)
spenne (hest) føre slede, vogn
eller liknande
Døme
beite hesten for
;
beite ifrå
baute
,
loffe
(
2
II)
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100