Nynorskordboka
rein 1, reine
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rein | reina | reiner | reinene |
| ei reine | |||
Opphav
norrønt rein(a)Tyding og bruk
- grasgrodd strimmel eller grasbakke i kanten av ein åker
- langstrekt voll av jord eller grus