Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

raus 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å rause (1)

Faste uttrykk

  • i ein raus
    i ein fart
  • på ein raus
    på slump;
    på måfå
  • ta raus
    rase ned

raus 2

adjektiv

Opphav

av raust (2

Tyding og bruk

  1. gjevmild, romhendt, sjenerøs
    Døme
    • vere raus med gåver
  2. hjelpsam, storsinna
    Døme
    • eit raust sinn
  3. rikeleg
    Døme
    • rause porsjonar

rause

rausa

verb

Opphav

samanheng med ruse (3

Tyding og bruk

  1. ruse fram, setje av garde;
    rase, ramle, gli, falle ned
    Døme
    • rause utfor stupet;
    • det rausa stein i sjøen;
    • steinmengder rausa ut
  2. få til å falle;
    velte
    Døme
    • rause ut veden

ta raus

Tyding og bruk

rase ned;
Sjå: raus

på ein raus

Tyding og bruk

på slump;
på måfå;
Sjå: raus

raust 2

adjektiv

Opphav

norrønt hraustr ‘dyktig, modig’

Tyding og bruk

  1. flink, dugande, modig
    Døme
    • ein raust mann
  2. Døme
    • ho var raust i matvegen

rausleik

substantiv hankjønn

Opphav

av raus (2 og -leik

Tyding og bruk

det å vere raus;

i ein raus

Tyding og bruk

i ein fart;
Sjå: raus

framstå

verb

Tyding og bruk

  1. stå eller stige fram;
    presentere seg på eit visst vis
    Døme
    • bandet framstår i ei meir rocka utgåve;
    • kongen framstår som klok, raus, varm og inkluderande
  2. gje inntrykk av å vere
    Døme
    • framstå som ein svak leiar;
    • for mange framstår han som ein vandrande katastrofe

piskadausen, piskade, piskede

interjeksjon

Opphav

av (Jesu) beiske død

Tyding og bruk

brukt som eid;
Døme
  • no skulle han piskadausen vere raus