Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt

gjennomsyre

gjennomsyra

verb

Opphav

jamfør syre (3 , opphavleg ‘gjere (ein deig) sur heilt igjennom’

Tyding og bruk

prege fullt ut
Døme
  • denne ideen gjennomsyrar all diktinga hans;
  • samfunnet er gjennomsyra av dette synet

mynte om

Tyding og bruk

prege om (myntar);
Sjå: mynte

innprente

innprenta

verb

Opphav

av lågtysk inprenten ‘prege, trykkje inn’

Tyding og bruk

med stadige formaningar freiste å lære nokon noko
Døme
  • innprente påsketuristane varsemd i fjellet

prente

prenta

verb

Tyding og bruk

  1. framstille tekst og bilete i prent;
  2. prege, avteikne seg
    Døme
    • eit stridt liv er prenta i andletet hans

Faste uttrykk

  • prente inn
    få nokon til å lære noko;
    innprente
    • prente bodskapen inn

medaljør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør medalje

Tyding og bruk

  1. person som lagar stempel til å prege medaljar med

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. setje stempelmerke på;
    merkje, prege med stempel (2)
    Døme
    • brevet var stempla i går;
    • arbeidarane må stemple (seg) inn og utjamfør stemplingsur
    • i perfektum partisipp:
  2. i overført tyding: merkje, karakterisere
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn
    • få dårleg ord på seg
      • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stempla gull, sølv
    gull- el. sølvvare med stempelmerke som syner kor mykje som er reint gull el. sølv

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

dille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av delirium; påverka av dille (2

Tyding og bruk

  1. fenomen som mange blir svært opptekne av i ein periode
    Døme
    • rockeringen vart ei dille;
    • lure på kva trendar og diller som vil prege neste år
  2. i bunden form eintal: det å vere svært oppteken av éin aktivitet eller eitt fenomen;
    Døme
    • ha dilla på gamle bilar;
    • ho fekk eit akvarium og har fått heilt dilla

farge 2

farga

verb

Opphav

frå lågtysk; av farge (1

Tyding og bruk

  1. setje (ein viss) farge (1, 1);
    gje farge
    Døme
    • farge garn;
    • farge håret;
    • plagget fargar av i vask
  2. verke inn på;
    Døme
    • miljøet fargar synspunkta hans