Avansert søk

22710 treff

Nynorskordboka 22710 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon

ståpåhumør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vilje til å gjere sitt beste;
jamfør stå på (2)
Døme
  • nå målet med sterk vilje og ståpåhumør

superior

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

forstandar for visse katolske kloster og ordenar

sump

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. vått, myrete område
    Døme
    • byen vart bygd på ein sump
  2. i overført tyding: vanskeleg og uynskt situasjon eller tilstand
    Døme
    • kome seg ut av sumpen

sugekopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skål- eller koppforma reiskap til å suge opp væske eller liknande med
    Døme
    • røyrleggjaren hadde med seg ein sugekopp
  2. skål- eller koppforma reiskap av gummi eller liknande som ved hjelp av vakuum (1) festar seg på ulike underlag
    Døme
    • mobilhaldaren skal festast på ruta med sugekopp;
    • barnet vart forløyst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppforma hudparti hos visse dyr og fiskar som dei syg seg fast til underlaget med
    Døme
    • blekkspruten har sugekoppar

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta eit sug av snadda;
    • ho tok eit sug av sigaretten
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug i magen
  3. reiskap som syg, særleg brukt på sjukehus og av tannlegar
    Døme
    • tannlegen plasserte suget under tunga

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’

subtrahere

subtrahera

verb

Opphav

av latin sub- og sumere ‘ta’; jamfør sub-

Tyding og bruk

rekneoperasjon der ein trekkjer eit tal frå eit anna;
jamfør minus (2, 1);
til skilnad frå addere
Døme
  • å utføre rekneoperasjonen 8 – 4 = 4 er å subtrahere;
  • elevane fekk i oppgåve å subtrahere 2 frå talet 12