Avansert søk

22131 treff

Nynorskordboka 22131 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

smak og behag

Tyding og bruk

personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap;
Sjå: behag, smak
Døme
  • smak og behag kan ikkje diskuterast

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram

tøle

tøla

verb

Opphav

av tøve; med innverknad frå tøl og tøler

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøle med noko
  2. ta seg tid;
    dryge, bie
    Døme
    • du må tøle litt enno

tøler

substantiv

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

utstyr, saker, småting
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)

årestove, årestue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: einhøgda stove (1) med åre (3 og ljore i taket;