Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
22131 treff
Nynorskordboka
22131
oppslagsord
òg
,
og
1
I
adverb
Uttale
å
eller
åg
Opphav
same opphav som
og
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt trykksterkt etter det ordet
eller
den samanhengen det knyter seg til:
au
(
2
II)
,
attåt
(3)
,
dertil
,
dessutan
,
med
(
2
II
, 14)
;
jamfør
også
Døme
eg òg
;
dei òg skulle bort
;
vi vil òg vere med
;
ho hadde vore der òg
;
fanden òg!
Artikkelside
og
2
II
konjunksjon
Uttale
å
Opphav
norrønt
ok
Tyding og bruk
brukt til å jamstille to ord, setningsledd
eller
setningar av same slaget;
jamfør
både
Døme
is og snø
;
stor og sterk
;
Ola og Kari
;
eple, pærer og plommer
;
dei spelte og song
;
dei gjekk og dreiv
;
dei vart gåande og prate
;
lauvet gulnar, visnar og fell
;
dei vaksne kvilte, og barna leikte
brukt i visse faste ordlag:
Døme
med mann og mus
;
rubb og stubb
;
i rykk og napp
brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
Døme
og eg som hadde gløymt det!
og det får du deg til å seie!
Faste uttrykk
med hud og hår
fullstendig
meir og meir
stadig meir
Artikkelside
smak og behag
Tyding og bruk
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
;
Sjå:
behag
,
smak
Døme
smak og behag kan ikkje diskuterast
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
rutine
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
opphavleg
‘kunnskap om ruta’
Tyding og bruk
evne eller dugleik ein har fått gjennom øving
;
røynsle, øving
;
jamfør
rutinert
Døme
ho har mange års rutine med slike operasjonar
;
laget manglar rutine
fast måte å gjere noko på
;
plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
Døme
vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet
;
avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar
;
rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
mekanisk, automatisert handling eller framferd
;
vane
(1)
,
tralt
Døme
ekteskapet har vorte rein rutine
;
å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside
tøle
tøla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tøve
;
med
innverknad
frå
tøl
og
tøler
Tyding og bruk
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
,
sysle
(
2
II)
Døme
tøle med noko
ta seg tid
;
dryge, bie
Døme
du må tøle litt enno
Artikkelside
tøler
substantiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tol
(
2
II)
Tyding og bruk
utstyr, saker, småting
Døme
pakke saman tølene sine
;
ta tølene og gå
;
eg skal sjå etter i tølene mine
Artikkelside
åre
2
II
,
år
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æðr
Tyding og bruk
kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp
;
kar
(
2
II
, 3)
som etterledd i ord som
blodåre
pulsåre
i
botanikk
: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
veg med mykje ferdsle
som etterledd i ord som
innfartsåre
trafikkåre
evne
(
1
I)
,
anlegg
Døme
ha ei poetisk
åre
kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
;
jamfør
vassåre
gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
som etterledd i ord som
gullåre
malmåre
smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
Døme
marmor med mørkare årer
hol ribbe i insektveng
Artikkelside
åre
1
I
,
år
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
reiskap til å ro
eller
padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing)
eller
i båe endane (ved padling)
Døme
ta med seg årene ned til robåten
lita fjøl eller plate som liknar ei
åre
(
1
I
, 1)
med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
Døme
sal av årer og trekning av premiar
Faste uttrykk
dra/leggje inn årene
slutte i arbeidet (
på grunn av
alder)
Artikkelside
årestove
,
årestue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: einhøgda
stove
(1)
med
åre
(
3
III)
og
ljore
i taket
;
ljorestove
,
røykstove
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2214
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100