Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
218 treff
Nynorskordboka
218
oppslagsord
norske
2
II
norska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere (meir) norsk
;
fornorske
Døme
norske opp
;
norske på språket
Artikkelside
norske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nordmann
Døme
norskar og svenskar
Artikkelside
norsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
nornskr
;
av
norrøn
og
-sk
Tyding og bruk
som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
eit norsk produkt
;
det norske flagget
som etterledd i ord som
heilnorsk
sørnorsk
Artikkelside
nybyggjar
,
nybyggar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ryddar og byggjar eit gårdsbruk eller annan bustad på ei ubygd tomt
;
bureisar
,
pioner
(1)
Døme
dei første nybyggjarane kom til dalen på 1600-talet
nybyggjar
(1)
som buset seg ein stad som hovudsakleg eller opphavleg er folkesett av ei anna folkegruppe
Døme
norske
nybyggjarar
i Amerika
;
nybyggjarane fortrengde urbefolkninga
Artikkelside
tidsskilje
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skilje mellom to tidsperiodar eller steg i utviklinga
Døme
ulykka var eit tidsskilje i den norske oljeverksemda
Artikkelside
tap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tape
(
2
II
, 1)
eller
miste noko
Døme
lide tap
;
norske tap under krigen
;
tapet av ektemaken
underskot
(1)
;
motsett
forteneste
(1)
Døme
forretninga går med tap
;
ha tap på to prosent av omsetnaden
nederlag
(1)
i
kamp
(
1
I
, 3)
, konkurranse eller strid
;
motsett
siger
(1)
Døme
laget unngjekk tap
;
sjakkpartiet enda med tap for russaren
;
anke tapet i tingretten
;
partiet fekk eit pinleg tap i førre val
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv/åtte
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv åtte i det siste
Artikkelside
veksle
veksla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
jamfør
norrønt
víxla
‘byte’
;
sjå
veksel
Tyding og bruk
byte
(
3
III
, 2)
pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi,
til dømes
frå setlar til mynt
;
byte
(
3
III
, 2)
ein pengesum i ein
valuta
(1)
til same verdi i ein annan valuta
Døme
veksle ein tiar i to femmarar
;
veksle inn punda i norske pengar
gjensidig gjere same handling
;
gje eller yte kvarandre noko gjensidig
;
utveksle
Døme
dei veksla blikk
;
ho vekslar alltid eit par ord med personalet
;
det vart veksla skot
skifte
(
2
II
, 1)
eller
byte
(
3
III
, 2)
mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar
og liknande
Døme
sol veksla med regn
;
veksle mellom teori og praksis
;
det veksla mellom smil og tårer
i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein
stafett
(2)
;
avløyse kvarandre
i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt
Faste uttrykk
veksle på/om
stadig byte på
dei veksla på å vere den beste i klassa
;
dei vekslar om å ha ordet
Artikkelside
svekking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
svekkje
Døme
svekkinga av den norske krona
ringare tilstand
Døme
sjukdomen førte til ei alvorleg svekking
Artikkelside
trumfess
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i kortspel:
ess
(
2
II
, 1)
i
trumf
(1)
i overført tyding: noko eller nokon som skal føre til siger
Døme
trumfesset på det norske laget
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100