Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
118 treff
Nynorskordboka
118
oppslagsord
nesten
adverb
Opphav
opphavleg truleg
akkusativ
av
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
nær på
;
så godt som
;
mest
(5)
,
bortimot
(2)
Døme
ho er nesten like høg som du
;
eg hadde nesten gløymt det
brukt for å gjere ei utsegn litt mindre klar
eller
bindande
Døme
eg trur nesten det
Artikkelside
nest
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
neste
(
3
III)
Tyding og bruk
lausleg sydd sting
Døme
setje fem nestar i såret
Artikkelside
neste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
proximus
‘den nærmaste’
;
av
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
mest i
religiøst mål
:
medmenneske
Døme
du skal elske nesten din som deg sjølv
Artikkelside
skjelving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skjelve
eller dirre
;
skjelv
(
1
I)
Døme
det gjekk ei skjelving gjennom kroppen
;
skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg
;
skjelvingar i jordskorpa
Artikkelside
slakk
2
II
,
slak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slakr
Tyding og bruk
som skrånar svakt
;
nesten flat
Døme
ei
slakk
skråning
;
det er tungt å sykle opp slake bakkar
ikkje brå
eller
krapp
Døme
ein
slakk
sving
i
overført tyding
: langsam, slapp
Døme
den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
som heng slapt
;
ikkje strak
eller
stram
Døme
ei
slakk
line
kraftlaus
,
trøytt
Døme
slak
og doven
Artikkelside
så å seie
Tyding og bruk
nesten
;
bortimot
;
Sjå:
seie
Døme
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
slunken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slank
Tyding og bruk
(nesten) tom
Døme
ei slunken lommebok
;
slunkne ordrebøker
hol, mager, tynn
Døme
ei slunken ku
som heng slakt ned
Døme
dei slunkne brysta
Artikkelside
travar
,
tråvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
trave
(
2
II)
Tyding og bruk
hest som er snøgg og uthaldande i
trav
(1)
Døme
ein stø travar
hest som blir brukt til
travsport
;
travhest
Døme
setje pengar på ein ukjend travar
ivrig vandrar
Døme
ein kjend travar i fjellheimen
noko velkjent og nesten utbrukt
;
attergangar
(3)
Døme
synge ein gammal travar
;
visa er ein av
travarane
i Ønskekonserten
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100