Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

mule 2

mula

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Tyding og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særleg jortarar og hest
    Døme
    • ho klappar kua på den mjuke mulen
  2. opning på ein pose eller sekk

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare

smaul

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

hugnad (i);
lyst (på)
Døme
  • ha smaul på noko;
  • hald smaulen dinstyr lysta di

frøse 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mule på hest

maule

maula

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg

myle

myla

verb

Opphav

norrønt mýla ‘setje mulen fram’; av mule (1

Tyding og bruk

  1. gjere sure miner;
  2. dra på smilebandet;
    smile skjelmsk
  3. slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
    Døme
    • myle ljåen

muse 3

musa

verb

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

smuske

smuska

verb

Opphav

kanskje samanheng med mule (1

Tyding og bruk

småle, le i skjegget
Døme
  • smuske og le

mukke 2

mukka

verb

Opphav

av lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule (1

Tyding og bruk

kome med innvendingar;
kny (2, protestere;
mumle misnøgd
Døme
  • mukke imot;
  • ta imot ordrar utan å mukke;
  • ho mukka om at ho ikkje ville bli med