Nynorskordboka
mumle
mumla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mumlaå mumle | mumlar | mumla | har mumla | muml!mumla!mumle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mumla + substantiv | mumla + substantiv | den/det mumla + substantiv | mumla + substantiv | mumlande |
Opphav
frå lågtysk; jamfør mule (1Tyding og bruk
snakke lågt og utydeleg;
mulle
Døme
- stå og mumle for seg sjølv;
- resten av svaret mumla han berre;
- mumle i skjegget