Nynorskordboka
myle
myla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mylaå myle | myler | mylte | har mylt | myl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mylt + substantiv | mylt + substantiv | den/det mylte + substantiv | mylte + substantiv | mylande |
Opphav
norrønt mýla ‘setje mulen fram’; av mule (1Tyding og bruk
- dra på smilebandet;smile skjelmsk
- slipe slik at egga blir rund på sidene og ukvass
Døme
- myle ljåen