Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
mase
masa
verb
kløyvd infinitiv:
masa
Vis bøying
Tyding og bruk
streve
(1)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
mase med matlaging heile dagen
formane tidt og ofte
;
kome med inntrengjande ynske, bøn
eller liknande
;
tigge
(1)
,
gnåle
Døme
ho masa på dei for å få dei til å vere stille
;
barna masar om søtsaker
;
dei masa seg til å få vere lenge oppe
prate
,
røde
(
4
IV)
Døme
nei, no har vi sete her og masa alt for lenge
Faste uttrykk
mase seg ut
trøytte seg ut
Artikkelside
masen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
masete
Artikkelside
ase
2
II
asa
verb
kløyvd infinitiv:
asa
Vis bøying
Opphav
truleg innverknad frå
lågtysk
asen
‘gjere sulkete arbeid’ og forelda
asne
‘slite’
;
same opphav som
ase
(
1
I)
Tyding og bruk
ståke
,
bråke
(
2
II)
;
mase
Døme
mase og ase
streve
,
kave
(
3
III)
Døme
ase seg opp
;
ase seg ut
Artikkelside
tyte
1
I
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
;
jamfør
tute
(
2
II)
og
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
,
kvine
(1)
Døme
vinden tyt om hushjørna
snakke i eitt sett
;
gnåle
(1)
,
mase
(2)
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge om noko
;
han taut gjennom heile filmen
Artikkelside
gnike
,
gnikke
gnika, gnikka
verb
kløyvd infinitiv:
gnika, gnikka
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gni
Tyding og bruk
gni
Døme
gnike
og skrubbe gryta rein
;
pusse og gnike på sølvtøyet
;
gnike seg mot noko
;
gnike og gnu
gni så det kjem ein skjerande lyd
Døme
gnike
på fela
bale
,
slite
(
2
II)
Døme
gnike
og arbeide
mase
,
gnage
Døme
gnike
og be
spinke og spare
;
vere gjerrig
Døme
gnike
og spare
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv:
gnaga
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 3)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside
ame
2
II
ama
verb
kløyvd infinitiv:
ama
Vis bøying
Opphav
norrønt
ama, amast
;
samanheng
med
amper
Tyding og bruk
gni
,
gnage
;
irritere
drive, skunde (på)
;
mase
skunde, røyne seg
Faste uttrykk
ame seg til
lage seg til, terge, erte
Artikkelside
tjåke
tjåka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
þjákaðr
‘utmatta’
Tyding og bruk
streve
,
mase
gni
,
skrubbe
(
2
II)
;
slite
(
2
II)
,
øydeleggje
Døme
tjåke ut kleda sine
arbeide keiveleg og utan at det monar stort
ta opp att på ein trøyttande måte
Artikkelside
i tide og utide
Tyding og bruk
heile tida
;
støtt og stadig
;
Sjå:
tid
,
utid
Døme
dei kjem innom i tide og utide
;
mase i tide og utide
Artikkelside
utid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ulagleg tidspunkt
Døme
skje på ei utid
Faste uttrykk
i tide og utide
heile tida
;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide
;
mase i tide og utide
i utide
på ei ulagleg tid
;
utan føremål eller grunn
snakke i utide
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100