Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

lunte 2

lunta

verb

Opphav

jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’

Tyding og bruk

gå eller trave smått og makeleg
Døme
  • gå og lunte

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

tennmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for fenghette, tennar, lunte og liknande som ein bruker til å tenne (1, 3) sprengstoff med

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill

trinse 3

trinsa

verb

Opphav

av trinse (1

Tyding og bruk

ha lang lunte

Tyding og bruk

Sjå: lang, lunte
  1. vere roleg og tolmodig
  2. vere sein til å oppfatte noko

lukte lunta

Tyding og bruk

ane uråd;
få mistanke;
Sjå: lukte, lunte

lunt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lunte (2

Tyding og bruk

det å lunte (2;
sakte gonge;
sakte trav

kinaputt

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med putre

Tyding og bruk

fyrverkerieffekt av papprøyr fylt med svartkrut og med lunte, som lagar eit skarpt smell når lunta blir tend på

molotovcocktail

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk etter namnet til den sovjetiske utanriksministeren V.M. Molotov, 1890–1986; ordet først brukt av finske soldatar i vinterkrigen, 1939–1940

Tyding og bruk

flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som handgranat