Avansert søk

55 treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

lodd 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dansk lod, same opphav som lott; genus påverka av lodd (1

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire like ting som blir kasta eller trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
    Døme
    • kaste lodd;
    • trekkje lodd om noko
  2. setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
    Døme
    • kjøpe lodd;
    • ta lodd på noko
  3. Døme
    • vinne det store loddet

Faste uttrykk

  • loddet er kasta
    avgjerda er teken

lode

loda

verb

Opphav

norrønt loða

Tyding og bruk

henge fast, feste seg, kleime

lodde 3

lodda

verb

Opphav

av lågtysk loden

Tyding og bruk

  1. måle djupn i sjø eller vatn med loddline (1 eller annan djupnemålar
    Døme
    • lodde havdjupna
  2. søkje etter fisk med lodd (1, 2) eller ekkolodd
    Døme
    • dei lodda etter sild
  3. i overført tyding: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
    Døme
    • lodde stemninga;
    • bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
  4. bruke loddline (1, laser eller anna for å syte for at noko blir loddrett
    Døme
    • lodde ein mur
  5. binde saman to metallstykke med flytande metall
    Døme
    • lodde fast hanken til gryta;
    • lodde ein kjel

Faste uttrykk

  • lodde djupna
    forstå noko til botns
    • lodde djupna i den åndelege erfaringa
  • lodde djupt
    gå i djupna;
    ikkje vere overflatisk
    • boka kunne ha lodda djupare

lodde 4

lodda

verb

Opphav

av lodd (2

Faste uttrykk

  • lodde ut
    by fram og dele ut ved loddtrekking
    • lodde ut ein duk på basaren

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg;
    • ho har trekt eit teppe over seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (1, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (2, 8) på
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    1. stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    2. endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    3. opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

lut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; jamfør lodd (1, lodd (2 og lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjere noko i luter;
    • søre luten av fylket
  2. part av forteneste eller avkasting, særleg i fiske, etter arbeidsinnsats eller innskot;
    Døme
    • fiskarane fekk 8000 kr i lut;
    • fiske på lut;
    • få halv lut;
    • ha lut i noko
  3. pengeinnskot eller part i eit lutlag (1)
    Døme
    • eige ein lut i samvirkelaget
  4. Døme
    • trekkje lut

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende

søkkjestein, søkkestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein eller lodd som er festa til nedre kanten på fiskegarn for å halde det nede;

tombola

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk tombolare ‘tumle rundt’

Tyding og bruk

  1. lotteri der ein dreg lodd frå ein trommel og får ein eventuell vinst straks
  2. i overført tyding: noko med tilfeldig, uvisst utfall;
    Døme
    • dette er rein tombola