Avansert søk

45 treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

leire 2

leira

verb

Opphav

av leir (1; same opphav som lægre

Tyding og bruk

  1. slå leir;
    Døme
    • soldatane leira utanfor byen
  2. slå seg ned
    Døme
    • dei leira seg på elvebredda

leire 3

leira

verb

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og liknande: setje av i lag

leire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leira

Tyding og bruk

  1. finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;
    jamfør leir (2
    Døme
    • brend leire
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brend leire’

Tyding og bruk

  1. brend, uglasert og raudbrun leire i kar, figurar eller liknande
    Døme
    • ei krukke av terrakotta
  2. Døme
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør raudbrun
    Døme
    • ei jakke i terrakotta

tetningskjerne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vasstett kjerne (av betong, jord eller leire) som tetning (2) i ein fyllingsdam

utgliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gli eller rase ut
    Døme
    • utgliding av leire
  2. det å gli ut eller utarte;
    Døme
    • det har skjedd ei utgliding med alle dispensasjonane frå lova;
    • moralsk utgliding

søle 1, søyle 2

substantiv hokjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. våt og klissete masse av jord, leire eller liknande;
    Døme
    • vegen var full av søle;
    • grisen rulla seg i søla

Faste uttrykk

  • dra/trekkje ned i søla
    vanære (2 nokon eller noko;
    bringe skam over nokon eller noko
    • han trekkjer ordføraren ned i søla;
    • dei dreg verdiane våre ned i søla

kakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kachel; frå gresk kakkabos ‘gryte med tre føter’

Tyding og bruk

lita plate av leire med glasur på eine sida

tandoor

substantiv hankjønn

Opphav

frå urdu

Tyding og bruk

omn (1) av leire som tradisjonelt blir brukt i India og Pakistan

sement

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘grovt tilhoggen stein’, av caedere ‘hogge’

Tyding og bruk

  1. pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og blir brukt som bindemiddel i betong og mørtel
  2. noko som er støypt med sement (1);
    Døme
    • ho fall rett ned på sementen