Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

kran

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus, ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med
  2. mekanisme til å opne og stengje vassrøyr, gassrøyr, fat, tankar eller liknande
    Døme
    • krana på vasken

Faste uttrykk

  • stengje kranene
    • stoppe tilførsla av noko
      • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
    • stoppe alkoholservering
      • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv

stengje kranene

Tyding og bruk

Sjå: kran
  1. stoppe tilførsla av noko
    Døme
    • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
  2. stoppe alkoholservering
    Døme
    • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv

kranbjelke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rørleg kranarm på skjenegåande kran (1)

kranbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bergingsbil med kran (1)

pakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. omslag, emballasje;
    Døme
    • ei pakning med seks øl
  2. mengd av utstyr ein fraktar med seg;
    Døme
    • 30 kilometer marsj med pakning
  3. gummiskive eller anna tettemiddel i kran, ventil, maskin eller liknande
    Døme
    • skifte pakninga på vannkrana

kranførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som styrer ei (stor) kran (1)

krabbe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt krabbi

Tyding og bruk

  1. tiføtt krepsdyr med breitt og kraftig skjold som dekkjer hovud- og brystpartiet;
    Brachyura
  2. treanker med steinsøkke
  3. slags heisereiskap eller kran (1)

Faste uttrykk

  • mate krabben
    kaste opp på grunn av sjøsjuke

kranarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vassrett, svingande arm på kran (1)

krøn

adjektiv

Opphav

samanheng med kran opphavleg ‘kneisande’

Tyding og bruk

blandeventil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ventil (1) som blandar to væsker eller gass-straumar i ei kran