Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

konversere

konversera

verb

Opphav

av latin conversari ‘omgåast’

Tyding og bruk

føre ei (underhaldande) samtale med

Døme

konversere gjestene

parlere

parlera

verb

Opphav

av fransk parler ‘snakke’

Tyding og bruk

konversere, særleg på fransk

konversasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konversere

Tyding og bruk

(underhaldande) samtale;

Døme

vere med i konversasjonen

samtale 2

samtala

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

snakke saman;

talast ved;

ha ei samtale (;

prate, konversere

Døme

samtale om åndelege ting;
samtale seg imellom