Avansert søk

427 treff

Nynorskordboka 427 oppslagsord

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (1, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (1, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

kjenne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjenneteikn’

Faste uttrykk

  • gje seg til kjenne
    fortelje eller vise kven ein er
  • gje til kjenne
    la andre forstå;
    vise fram
    • ho gav til kjenne at ho kom til å røyste imot;
    • bør politikarar gje til kjenne kva livssyn dei har?

sviding, sviing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å svi (1
    Døme
    • kjenne ei sviding i huda
  2. det å svi (2
    Døme
    • sviding av smalahove

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre

sjaber

adjektiv

Opphav

frå nederlandsk; samanheng med shabby

Tyding og bruk

ved dårleg helse;
lite opplagd;
dårleg, skral, ussel
Døme
  • kjenne seg sjaber etter ein rangel

utilpass

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • kjenne seg utilpass

utprøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lære å kjenne gjennom praktisk bruk;
det å prøve ut eller utprøve
Døme
  • utprøvinga av nye metodar

utprøve

utprøva

verb

Tyding og bruk

lære å kjenne i praktisk bruk;
prøve ut, røyne ut
Døme
  • utprøve eit produkt;
  • dei utprøver ein ny metode

utokke 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lei, uhyggjeleg kjensle;
    utriveleg stemning;
    Døme
    • kjenne, skape (slik) utokke;
    • utokken mellom dei
  2. Døme
    • utokken hans