Nynorskordboka
æreskjemme
æreskjemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å æreskjemmaå æreskjemme | æreskjemmer | æreskjemde | har æreskjemt | æreskjem! |
| æreskjemte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| æreskjemd + substantiv | æreskjemt + substantiv | den/det æreskjemde + substantiv | æreskjemde + substantiv | æreskjemmande |
| æreskjemt + substantiv | den/det æreskjemte + substantiv | æreskjemte + substantiv | ||
Tyding og bruk
krenkje æra til nokon;
Døme
- ho vart æreskjemd på folkemunne;
- kjenne seg æreskjemd av noko