Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
kante
kanta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kant
(
1
I)
Tyding og bruk
velte, ramle i koll
;
rulle
(
2
II
, 6)
,
kantre
setje kant på
Døme
kåpa var kanta med skinn
danne kant rundt
Artikkelside
kant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
gammalfransk
cant
,
italiensk
canto
‘hjørne, krok’ og
latin
‘hjulring’
;
frå
gresk
kanthos
Tyding og bruk
skjeringslinje mellom to sideflater
;
hjørne, spiss
Døme
høvle kanten
ytste del eller rand
Døme
kanten av bordet
smalaste side
;
sideflate
Døme
liggje kant i kant
;
stå på kant
strøk
(4)
,
trakt
(
1
I)
;
side, retning
Døme
vere frå den kanten av landet
;
sjå seg om til alle kantar
;
eg ventar ikkje noko godt frå den kanten
;
kva for kant kjem du frå?
Faste uttrykk
frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
ha skarpe kantar
vere vanskeleg å omgåast
kome på kant med
bli usamd med
;
kome i motsetnad til
på ein kant
(lett) rusa
på kanten
på grensa til det ein kan godta eller akseptere
vere heilt på kanten av det forsvarlege
;
graffiti som er på kanten
Artikkelside
retning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
linje noko beveger seg langs
;
stemne
(
1
I)
,
lei
(
1
I
, 3)
Døme
i nordleg retning
;
retning høgre
som etterledd i ord som
kompassretning
lengderetning
vindretning
gang i ei utvikling
;
kurs
(
1
I
, 1)
Døme
halde retninga
;
samtala tok ei ny retning
rørsle
(2)
,
straumdrag
,
skule
(
1
I
, 4)
Døme
ei filosofisk retning
som etterledd i ord som
moteretning
trusretning
åndsretning
Faste uttrykk
i alle retningar
til alle kantar
vidt utsyn i alle retningar
i retning av
bortimot
føre landet i retning av demokrati
noko i den retninga
noko liknande
han sa noko i den retninga
Artikkelside
i alle retningar
Tyding og bruk
til alle kantar
;
Sjå:
retning
Døme
vidt utsyn i alle retningar
Artikkelside
polygon
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
polygon
(
1
I)
Tyding og bruk
med mange kantar
;
mangekanta
,
polygonal
Døme
ein polygon bygning
Artikkelside
omkring
preposisjon
Opphav
norrønt
umkring
(
is
)
Tyding og bruk
i ein krins utanom
;
kringom, rundt
Døme
sitje omkring eit bord
;
ta omkring nokon
i samband med
Døme
gjere seg tankar omkring eit emne
utanom
Døme
snakke omkring sjølve problemet
nær ved
;
om lag
Døme
omkring fem meter
;
omkring 0°
;
omkring den 20. i kvar månad
;
omkring 1950
brukt som
adverb
: rundt (til alle kantar)
;
ikring
Døme
sjå seg omkring
;
gå omkring i byen
;
slikt skjer aldri her omkring
Artikkelside
vest
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
vestr
n
,
innverknad frå
tysk
i tyd 2
;
samanheng
med
vesper
Tyding og bruk
himmelretning
der sola går ned,
motsett
aust
(
1
I)
Døme
vinden gjekk til, på vest
;
i aust og vest
den vestlege delen av verda
;
Vest-Europa og USA
;
vestmaktene
;
jamfør
òg
Vesten
Døme
konflikt mellom aust og vest
i bridge: spelar som sit ved vestsida av bordet
Døme
vest gjev, melder
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
aust
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
austr
n
Tyding og bruk
himmelretning
der sola står opp
;
motsett
vest
(
2
II
, 1)
Døme
sola står opp i aust
;
det blæs frå aust
;
det lysnar i aust
;
reise mot aust
;
finne aust ved hjelp av kompasset
landområde eller statar som ligg i austleg lei
Døme
fjellovergangane mellom aust og vest
;
maktbalansen mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
vest
(
2
II
, 3)
som
makker
Døme
aust melder 1 spar
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
krysseld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kryss
(
1
I)
Tyding og bruk
skyting mot noko frå mange kantar
i overført tyding: spørsmål, kommentarar eller åtak frå mange hald
Døme
bli utsett for ein krysseld av spørsmål
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100