Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

fortid

substantiv hokjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. tidsrom som er forbi;
    tidlegare tid, eldre tid
    Døme
    • fortid og notid;
    • hendingar i fortida;
    • dette høyrer fortida til;
    • han har ei tvilsam fortid
  2. i språkvitskap, tidlegare: nemning for preteritum
    Døme
    • fortid av verbet

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. bli splitta
    Døme
    • regjeringa sprakk på den saka
  3. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  4. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge mellom kvit og svart
    Døme
    • eit grått hus;
    • grå som oske;
    • få grått hår
  2. gusten og sliten å sjå til
    Døme
    • vere grå i huda;
    • bli gammal og grå
  3. Døme
    • han vart tidleg grå
  4. Døme
    • grått vêr;
    • det er grått i dag
  5. lite spennande;
    fargelaus, trist, einsformig
    Døme
    • den grå kvardagen;
    • eit grått tilvære;
    • grått humør;
    • ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
  6. som går utanom lova eller offisielle kanalar;
    Døme
    • låne pengar på den grå pengemarknaden;
    • svarte og grå pengestraumar;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • dei små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke dei små grå;
    • ein aktivitet som skjerpar dei små grå
  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv
  • grå mus
    person med kjedeleg og anonym framtoning
    • ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • setje grå hår i hovudet på nokon
    stadig valde ein annan uro og bry

framtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som følgjer etter notida;
    komande tid
    Døme
    • fortid, notid og framtid;
    • skal det bli slik i all framtid?
    • i ei fjern framtid;
    • framtida vil vise korleis det går
  2. (utsikter til) framgang og gode kår i tida som kjem
    Døme
    • det er inga framtid i det yrket;
    • bransjen har ei lysande framtid;
    • skape seg ei framtid
  3. forelda term i språkvitskap for futurum

Faste uttrykk

  • for framtida
    heretter
    • for framtida må det gjerast slik
  • ha framtida for seg
    ha god tid til å bli til noko, få gjort noko
    • ungdomen har framtida for seg
  • i framtida
    (ein gong) i tida som kjem

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman

da 3,  3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer

parallellisere

parallellisera

verb

Tyding og bruk

Døme
  • forfattaren parallelliserer historier frå notid og fortid

flyte saman

Tyding og bruk

gli over i kvarandre;
gå i eitt;
Sjå: flyte
Døme
  • fortid og notid flyt saman

korttidsminne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

evne til å minnast ting som har hendt i relativt nær fortid