fortid
substantiv hokjønn
Opphav
av for- (1Tyding og bruk
- tidsrom som er forbi;tidlegare tid, eldre tid
Døme
- fortid og notid;
- hendingar i fortida;
- dette høyrer fortida til;
- han har ei tvilsam fortid
- i språkvitskap, tidlegare: nemning for preteritum
Døme
- fortid av verbet