Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

flette 3

fletta

verb

Opphav

norrønt flétta

Tyding og bruk

  1. rive bork (av);
    Døme
    • flette av borken
  2. rive hud eller skinn av;
    Døme
    • flette ein kalv
Artikkelside

flette 4

fletta

verb

Opphav

norrønt flétta; samanheng med falde

Tyding og bruk

  1. tvinne saman bøyelege trådar i eit visst mønster
    Døme
    • flette korger;
    • flette håret
  2. i overført tyding: føye (1)
    Døme
    • flette inn ein kommentar
Artikkelside

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    • om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    • påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside

flette 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør flette (3

Tyding og bruk

  2. avflekt lapp, flak
Artikkelside

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar
Artikkelside

solar plexus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av solaris ‘som liknar sola’ og plexus, av plectere ‘flette’

Tyding og bruk

  1. nervesentrum like nedanfor mellomgolvet
  2. Døme
    • eg gav han ein solar plexus
Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • ho vov eit teppe
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside

korg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt korf, gjennom lågtysk; frå latin corbis

Tyding og bruk

  1. (fletta) behaldar av varierande storleik, ofte med handtak, til å lagre eller bere noko i
    Døme
    • fylle korga med matvarer;
    • flette korger;
    • bere soppen i ei korg på armen;
    • kjøpe ei korg jordbær;
    • bæra kostar 40 kr korga
  2. blomsterstand der mange blomstrar sit tett saman på ei flat eller litt kuleforma plate

Faste uttrykk

  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • få korga
    få avslag på frieri
  • gje nokon korga
    gje nokon avslag på frieri;
    slå opp med nokon
Artikkelside