Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Nynorskordboka
42
oppslagsord
fattig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fátǿkr
, opphavleg ‘som har lite av’
Tyding og bruk
som har lite til livsopphald
;
som har
eller
er merkt av trong økonomi
;
arm
(
2
II
, 3)
,
naudstadd
Døme
ein fattig familie
;
fattige land
;
fattige kår
brukt som
substantiv
gapet mellom fattige og rike aukar
stakkarsleg
,
tarveleg
(1)
,
mangelfull
Døme
det er ei fattig trøyst
;
hjelpe til etter fattig evne
som har lite (av noko)
;
skrinn
Døme
fattig på nedbør
som etterledd i ord som
blodfattig
kalorifattig
fylt av sakn
;
einsam
;
gledelaus
Døme
eit fattig liv
;
kjenne seg så fattig
Artikkelside
utfattig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ut-
og
fattig
Tyding og bruk
særs fattig
;
lutfattig
Artikkelside
utarma
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
arme
(
2
II)
Tyding og bruk
tappa for styrke, ressursar eller innhald
;
heilt makteslaus
;
utsliten
(2)
,
utmødd
;
fattig, utpint
Døme
landet er utarma etter mange år med krig
;
eit utarma folk
Faste uttrykk
utarma uran
uran som har mindre innhald av
isotopen
(
1
I)
235
U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside
arm
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
armr
;
i
tyding
3 frå
tysk
Tyding og bruk
ulykkeleg
;
stakkars
Døme
eg arme, syndige menneske!
veik
(
2
II)
,
kraftlaus
Døme
arm etter sjukdomen
fattig
Døme
arm som ei kyrkjerotte
Faste uttrykk
arme riddarar
loffskiver som er duppa i egg og mjølk før steiking
ikkje vite si arme råd
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
lutfattig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lut
(
4
IV)
Tyding og bruk
særs fattig
;
utfattig
Artikkelside
trøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
Tyding og bruk
lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
gje nokon
trøyst
i sorga
;
finne trøyst i arbeidet
;
seie eit ord til
trøyst
;
ei fattig
trøyst
;
det var da endå ei
trøyst
Artikkelside
stakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafkarl
‘tiggar’
;
opphavleg
‘kar som går med stav’
Tyding og bruk
hjelpelaus person
eller
skapnad som det er synd i
Døme
ein fattig stakkar
;
stakkaren var livredd
redd, veik og feig person
Døme
ein klønete stakkar
brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
Døme
fekk du ikkje vere med, stakkar?
dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
djevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djǫfull
;
gresk
diabolos
‘baktalar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form
eintal
: Guds motstandar, Satan
;
jamfør
jævel
Døme
frelse frå døden og Djevelen
brukt i
banning
Døme
djevelen ta!
vond ånd,
demon
Døme
dei trudde han var besett av djevlar
vondt
eller
listig menneske
Døme
ho er ein djevel
stakkar
Døme
ein fattig djevel
Faste uttrykk
djevelens advokat
person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
gå/fare ein djevel i
få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall
;
få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn
;
det fór ein djevel i laget i andre omgang
Artikkelside
suge
2
II
suga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súga
;
samanheng
med
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra inn gjennom munnen
eller
nasen
Døme
suge på pipa
;
suge inn lukta av vår
;
mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
suge på eit drops
dra til seg
Døme
pumpa syg ikkje som ho skal
;
sagflis syg opp fukt
;
støvsugaren saug godt
;
suge til seg kunnskap
verkje
(1)
,
rive
(
3
III
, 4)
Døme
kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande
;
vekkje ubehag
Døme
å gå på skule syg
Faste uttrykk
ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi
;
måtte spare
suge ut
gjere fattig
;
arme ut
suge ut folket
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100