Avansert søk

30 treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

falske 2

falska

verb

Tyding og bruk

falske 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fǫlski; samanheng med fal (2

Tyding og bruk

lett (kvit) oske som viser konturane av noko som har brunne

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin fallere ‘svike’

Tyding og bruk

  1. ikkje eigenleg (1) eller verkeleg;
    utan grunnlag;
    galen, usann, urett, grunnlaus
    Døme
    • på falske premissar;
    • under falske føresetnader;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen;
    • falsk alarm;
    • falsk forklaring
  2. Døme
    • falske perler;
    • kjøpe eit falskt pass;
    • falsk underskrift
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Døme
    • falske vener;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen
  4. med ureine tonar
    Døme
    • falsk song
    • brukt som adverb:
      • dei song falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • spele falskt
    jukse i kortspel

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
    • brukt som substantiv:
      • løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå

syngje reint

Tyding og bruk

syngje utan falske tonar;
Sjå: rein

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • det er reinare luft på fjellet;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
    • setje fram dei reinaste glasa
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    1. ete alt som er sett fram
    2. reinske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar

æresoppreising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppreisning (1) for noko som har ramma æra eller omdømet til nokon;
Døme
  • krevje æresoppreising for dei falske skuldingane

villeie, vill-leie

villeia, vill-leia

verb

Opphav

jamfør leie (3

Tyding og bruk

leie nokon til å få ei urett oppfatning av noko;
føre på villspor
Døme
  • villeie folk med urette opplysningar;
  • etterforskinga vart villeia av falske spor
  • brukt som adjektiv:
    • framstillinga var direkte villeiande;
    • ei villeiande handling

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • gjere seg falske voner;
    • vi set vona vår til ungdomen;
    • dei har von om å få opphald i landet
  2. det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår
  3. noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

  • leve i vona
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på vona
    på slump;
    på lykke og fromme
    • gå gatelangs på vona
  • vones før
    før ein ventar det;
    heller snart
    • det kan skje vones før
  • våga vona
    late det stå til