Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ert 1, erter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ertr fleirtal

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) nytta til mat
    Døme
    • stua erter;
    • gule erter;
    • kjøpe erter;
    • ete kokte erter
Artikkelside

ert 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

ert 3

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • på ert
    for å erte
    • eg sa det berre på ert
Artikkelside

erte

erta

verb

Opphav

norrønt erta

Tyding og bruk

drive ap med;
Døme
  • erte nokon opp;
  • erte nokon på seg;
  • dei erta meg for brillene mine
  • brukt som adjektiv
    • eit ertande smil;
    • dei hadde ein ertande og lett tone mellom seg
Artikkelside

på ert

Tyding og bruk

for å erte;
Sjå: ert
Døme
  • eg sa det berre på ert
Artikkelside

hivert

substantiv hankjønn

Opphav

av hive og -ert

Tyding og bruk

Døme
  • ta seg ein hivert

Faste uttrykk

  • på ein hivert
    påverka av alkohol
Artikkelside

grønert, grønerter

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slags dyrka ert med grønt frø
Artikkelside

erteplante, erterplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  2. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;
Artikkelside

gulert, gulerter

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slags dyrka gul ert (1, 2)
Artikkelside

skrubbert

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -ert

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2