Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
edle
edla
verb
Vis bøying
Opphav
av
edel
Tyding og bruk
foredle
,
odle
Døme
edle fram fleire fotballtalent
Artikkelside
edel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
adel
Tyding og bruk
av særleg god eller fornem karakter
Døme
ein edel hesterase
;
edle andletsdrag
;
den edle kunsten å bryggje skikkeleg øl
storsinna
(
1
I)
,
nobel
Døme
eit edelt menneske
;
eit edelt sinnelag
;
få medalje for edel dåd
Faste uttrykk
edelt metall
metall som ikkje oksiderer eller rustar, til dømes gull, sølv og platina
edle dropar
alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
servere edle dropar til maten
;
sikre seg edle dropar før høgtida
Artikkelside
metall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
gresk
metallon
‘gruve, bergverk’
Tyding og bruk
(fast)
grunnstoff
(1)
som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
Døme
edle metall
som etterledd i ord som
lettmetall
tungmetall
legering, ofte om bronse, messing
og liknande
;
til skilnad frå
jern
(1)
og
stål
(
2
II
, 1)
Artikkelside
motiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
, av
motivus
‘som set i rørsle, drivande’
;
samanheng med
mosjon
Tyding og bruk
grunn til at ein gjer noko
;
tildriv
, drivkraft, føremål
Døme
motiva for ei handling
;
motivet for eit brotsverk
;
handle ut frå edle motiv
i
jus
: grunngjeving for eit lovframlegg
;
samla førearbeid til ei lov
emne for ein litterær tekst eller eit kunstverk
Døme
bergtaking er eit vanleg motiv i folkevisene
det som er avbilda eller framstilt til dømes på eit fotografi, i eit målarstykke eller som skulptur
Døme
eit godt motiv
;
målarstykke med motiv frå eldre bydelar
i
musikk
: kort tonerekkje
;
minste melodiske
eller
rytmiske eining i ein komposisjon
Artikkelside
drope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dropi
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
Tyding og bruk
lita, rund eller pæreforma samling av væske
Døme
dropane plaska mot ruta
;
ytst på greina hang det ein stor drope
som etterledd i ord som
blodsdrope
regndrope
vassdrope
medisin i væskeform som ein måler opp eller bruker som
dropar
Døme
ta dropane fire gonger til dagen i ei veke
som etterledd i ord som
augedrope
lita mengd
;
skvett
,
tår
(
2
II)
Døme
få seg ein
drope
kaffi
Faste uttrykk
dropen som får begeret til å renne/flyte over
handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste
;
utløysande kraft
berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over
edle dropar
alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
servere edle dropar til maten
;
sikre seg edle dropar før høgtida
ein drope i havet
så lite at det ikkje gjer nokon skilnad
ikkje ein drope
inga væske
;
ingenting
eg var tørst, men han delte ikkje ein drope
;
det kom ikkje ein dråpe regn den dagen
til siste drope
til det er heilt tomt
;
så mykje eller lenge som råd
utnytte oljeressursane til siste drope
;
arealet blir skvisa til siste drope
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
edle dropar
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
;
Sjå:
drope
,
edel
Døme
servere edle dropar til maten
;
sikre seg edle dropar før høgtida
Artikkelside
gullsmed
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
i tyding 2 frå
dansk
Tyding og bruk
person som arbeider til
eller
handlar med ting av edle metall
marihøne
Artikkelside
unse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
latin
uncia
‘
¹⁄₁₂
(pund)’ av
unus
‘ein’
;
same opphav som
ounce
Tyding og bruk
eldre vekteining for medisinar og edle metall, om lag 30 gram
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
(
kollektivt
:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt
eller
samansett mineral
;
berg
(
2
II
, 1)
,
fjell
,
grjot
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
blokk, klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
hard som stein
;
sove som ein stein
–
sove svært godt
òg i sms som
kalkstein
kampestein
småstein
etter Joh 8,7:
etter Matt 24,2:
(reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
til dømes
òg
bautastein
blystein
gravstein
kvernstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
smykke av edelt, fargerikt mineral
Døme
edle steinar
òg i sms som
edelstein
glimestein
frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
Døme
spytte ut steinen
til dømes
i
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
druer, rosiner utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
til dømes
gallestein
nyrestein
kodd
,
testikkel
i faste ordsamband
Faste uttrykk
erte på seg stein
om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
ha eit hjarte av stein
vere hard og hjartelaus
ikkje liggje att stein på stein
vere heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å dømme, kritisere
;
etter Joh 8,8
leggje stein til børa
auke vanskane
Artikkelside