Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

av latin dissimilis ‘ulik’

det å gjere ulik ved å dissimilere (1)
Døme
- balbere for ‘barbere’ er eit døme på dissimilasjon
det å gjere ulik ved å dissimilere (2)
Døme
- dissimilasjon skjer i alle levande celler

substantiv hankjønn

asimilasjoˊn

frå latin; jamfør assimilere

tilpassing eller omdanning til noko som allereie eksisterer;
motsett dissimilasjon
politisk driven eller sjølvdriven prosess der ei minoritetsgruppe blir meir lik ein majoritet
Døme
- assimilasjon og fornorskning av samane
som faguttrykk i mellom anna språkvitskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
Døme
- assimilasjonen av karbondioksid