Nynorskordboka
assimilere
assimilera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å assimileraå assimilere | assimilerer | assimilerte | har assimilert | assimiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| assimilert + substantiv | assimilert + substantiv | den/det assimilerte + substantiv | assimilerte + substantiv | assimilerande |
Uttale
asimileˊreOpphav
av latin assimilare ‘gjere lik’, av ad ‘til’ og similis ‘lik’Tyding og bruk
- gjere heilt eller delvis lik;smelte saman
Døme
- dei tilflytta vart snart assimilerte i bygdesamfunnet
- ta opp og gjere til ein homogen del av seg sjølv
Døme
- assimilere framande kulturelement
- i fysiologi: (ta eller suge opp i seg og) lage om næringsemne til sambinding(ar) som går inn som ein del av organismen
Døme
- plantene assimilerer karbondioksid