Nynorskordboka
dissimilere
dissimilera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dissimileraå dissimilere | dissimilerer | dissimilerte | har dissimilert | dissimiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dissimilert + substantiv | dissimilert + substantiv | den/det dissimilerte + substantiv | dissimilerte + substantiv | dissimilerande |
Opphav
frå mellomalderlatinTyding og bruk
- i språkvitskap: gjere to språklydar i same ord eller ytring (meir) ulike når dei er skilde av ein eller fleire mellomliggjande lydar;jamfør assimilasjon (3)
- i fysiologi: bryte ned stoff i ein organisme