Nynorskordboka
assimilasjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein assimilasjon | assimilasjonen | assimilasjonar | assimilasjonane |
Uttale
asimilasjoˊnOpphav
frå latin; jamfør assimilereTyding og bruk
- tilpassing eller omdanning til noko som allereie eksisterer;motsett dissimilasjon
- politisk driven eller sjølvdriven prosess der ei minoritetsgruppe blir meir lik ein majoritet
Døme
- assimilasjon og fornorskning av samane
- som faguttrykk i mellom anna språkvitskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
Døme
- assimilasjonen av karbondioksid