Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

bjølle 2

bjølla

verb

Tyding og bruk

ringle med bjølle
Artikkelside

bjølle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bjalla

Tyding og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (3) til å hengje om halsen på husdyr eller til å ringje med
    Døme
    • sauene er lettast å finne når dei har bjøller;
    • ringje på beteninga med ei bjølle
  2. ringjeklokke på sykkel
    Døme
    • han saknar bjølle på sykkelen

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

det ringjer nokre bjøller

Tyding og bruk

det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko;
Døme
  • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside

hengje bjølla på katten

Tyding og bruk

utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart;
Sjå: bjølle, katt
Artikkelside

bell

substantiv hankjønn

Opphav

av same rot som bjølle (1

Tyding og bruk

kolv (1) i bjølle eller klokke
Artikkelside

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld
Artikkelside

vekkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vekkje (3

Tyding og bruk

(messing)bjølle
Artikkelside

dombjølle

substantiv hokjønn

Opphav

av adjektivet dum ‘dempet’

Tyding og bruk

rund, hol bjølle med kuler inni til bruk på hestar
Artikkelside

sauebjølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bjølle til å hengje kring halsen på sau
Artikkelside
Side 1 av 2