Nynorskordboka
bjølle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bjølle | bjølla | bjøller | bjøllene |
Opphav
norrønt bjallaTyding og bruk
- klokke (1, 1) med kolv (3) til å hengje om halsen på husdyr eller til å ringje med
Døme
- sauene er lettast å finne når dei har bjøller;
- ringje på beteninga med ei bjølle
- ringjeklokke på sykkel
Døme
- han saknar bjølle på sykkelen
Faste uttrykk
- det ringjer nokre bjøllerdet får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
- det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
- hengje bjølla på kattenetter fabelen om mysene som ville hengje bjølle på katten så dei skulle høyre når han nærma seg;
i overført tyding (utsetje seg for fare med å) vere talsmann for ei sak andsyndes ein mektig motpart